Nå nærmer jul seg. For oss betyr det som for de fleste andre at man skal sende julekort eller julebrev til alle og enhver. Og selv om jeg skriver blogg, skriver vi selvsagt fortsatt julebrev. Det er ingen selvfølge at folk leser bloggen og spesielt med tanke på mengden innlegg det begynner å bli. I tillegg er det jo noe spesielt med disse julebrevene/kortene da. Litt hyggelig å få noe i posten også!
For de av oss med et litt annerledes liv er avveiingen av om det blir kort eller brev litt småkomplisert. Det er jo som oftest mye å oppdatere om, men siden julen jo gjerne skal være litt positiv er det jo greit å ikke ta med alt kjedelig og trist i et julebrev. Et kort blir fort litt kjedelig og intetsigende. Det er for all del god jul til gud og hvermann, men nå skjer det jo noe i livene våre. Personlig synes jeg det er litt ekstra hyggelig om man skriver brev. Da får man jo en liten oppdatering om hva som har skjedd i livet til alle nære og fjerne.
Hos oss er arbeidsfordelingen klar. Pappa må skrive brevet, jeg pynter og legger til bilder i konvolutten. Eller på selve brevet selvsagt! Jeg skriver allerede så mye, og pappa er flinkere til å formulere kortere tekster. Der har jeg litt å lære. Litt for glad i min egen stemme kan du si… eller tekst blir det kanskje.
Men det er litt utfordrende for mange av oss å skrive noe om hva som har skjedd det året som har gått. Ihvertfall uten å komme litt innpå alt som er oppoverbakke i livet. Det er jo fordi altfor mange av oss har en hverdag preget av disse oppoverbakkene. Det er også grunnen til at det krever litt å være venn med oss med «annerledeshjem». For det kan være tøft nok å høre om vansker på vanlige dager. Enda verre er det når det er gode dager og feiringstid som jul faktisk er. Da vil man ikke bli dynget ned med triste julebrev.
Så jeg har en bønn til alle politikerne på alle nivåer i det beryktede «systemet». Istedet for å endre abortloven, ta dere tid til å gjøre julebrevene litt lettere å skrive i årene som kommer. Dropp å kutte i støtte til funksjonshemmede. Styrk den istedet. Endre pleiepengeregler og omsorgslønn. Gjør Norge til et bedre sted å leve i for de med ekstra utfordringer!
Har ikke lyst til å skrive julekort en gang, jeg. Nå er det ingen av oss som tjener noe særlig, jobber noe særlig. Vi får nok den hjelpen vi skal ha, men asperger-pappa har måttet kaste inn håndkleet i arbeidslivet, og da blir moro-pengene borte. Glade nyheter er at junior er på skolen hver dag. Men man skal være ganske tett på oss for å forstå hvilken seier det er. Vi kan fortelle at vi har hatt barnevernet på besøk i sommer. Men nei, jeg vet ikke. Men jul blir det uansett – måtte den bli fin 🙂
Hei. Ser dere har hatt et vanskelig år. Julekalender kan også være aktiviteter <3 Mange barn synes det er minst like morsomt. Deilig å få udelt oppmerksomhet fra mamma og pappa! Håper neste år blir enklere for dere <3
Ønsker dere en kjempefin jul og et lettere neste år <3