Stillheten senker seg i rommet for første gang på 10 dager. De foregående ukene har vært hektiske. Så intense faktisk at bloggen har måttet ligge på hylla. Dette er den første dagen jeg har kunnet børste av støvet på pc’en på lang tid. Det er som etter de fleste ferier. Jeg og vaskekluten ser ganske like ut, og jeg misunner den fordi, på tross av utseendet på den, så har den fått ligge i fred mye mer enn meg… Men sånn er det bare med ferier, og dermed er det ikke stort å gjøre annet enn å dra seg bort til sofaen, klore ned noen ord i bloggen og prøve å holde øynene oppe til det er på tide å hente barn igjen. Jeg vet jeg glemte å sende med noen ting på skolen, og det samme til barnehagen. Jeg vet, fordi når jeg nå åpnet øynene for første gang i morges etter å ha plassert siste barn i bilen, så lå det fortsatt ting igjen i gangen som skulle vært et helt annet sted. Det verste er at jeg ringte til og med å sjekket hva som manglet på skolen… allikevel glemte jeg ting! Sånn er det nesten alltid «post-ferie» her i huset.
Men for å gå over på historiene fra Annerledeshuset vårt. Vi har da gjort noe i påsken vi og, selv om vi har sørgelig få bilder av det! For sånn er det litt når man egentlig helst skulle sovet dobbelt så mye og gjort rent, og selvfølgelig ha daglige aktiviteter for barna… For de må jo underholdes i ferien også! Men som for andre autismefamilier i påskeferier er det ikke bare bare å dra noe sted. Da bør vi helst være mannsterke. I år var tante Aurora her mens bess og mim var på en velfortjent utenlandsferie. Dermed hadde vi noen flere muligheter for aktiviteter ihvertfall.
Vi hadde tulla i barnehagen 1 dag. Dette var pga manglende bemanning i barnehagen og noen ekstra utfordringer i forhold til ting som måtte gjøres i barnehagen disse dagene. For oss betydde det enda mindre hvile, men må man så må man. På den ene dagen tulla var i barnehagen visste jeg at det lureste vi kunne gjøre var å ta med junior på noe som ville tømme han for litt energi.
Så Eventyrfabrikken var det letteste å velge. Han er blitt flink til å håndtere lydene der inne, og vi dro slik at vi var der før det verste rushet kom og reiste igjen når det begynte å tette seg til med folk.
Og det var lurt. Vi skulle oppdage mange flotte ting vi kunne gjøre i løpet av påsken som gjorde dagene litt enklere. Eksempel: Tidligere har vi droppet påskeeggjakt fordi barna har vært så stresset at det har vært lettere for dem å få egget sitt i hånda med paden. Men denne gangen tenkte vi vi skulle trene inn litt. Så fra og med langfredag, til og med søndag hadde vi påskeeggjakt. Til enorm glede. Siden de ikke har så god forståelse av forklaringer, så tok vi bilde av hvor egget var, slik at de måtte finne dem. Her er noen:
Vi valgte kjente steder slik at barna ikke fikk problemer med å skjønne hvor det var hen. Suksess er ikke godt nok ord for å beskrive hvordan barna reagerte på dette. Og når de ikke spurte etter eggjakt på mandag, var vi lettet over å slippe å måtte forklare at nå var eggjakten over for denne gang. «Thank God for small favors».
Ellers gravde vi frem trampelina så de kunne hoppe, kjøpte litt solide spader og bøtter så de kunne kose seg med det i hagen, bakte boller og koste oss. Årets første grill var igang og jaggu fikk vi øvd på å sitte ved spisestuebordet å spise sammen uten nettbrett også! Intet mindre enn 3 middager på rad uten nettbrett for å få dem til å sitte fikk vi til. Dermed følte vi oss ganske vellykket.
Alt i alt føler vi at ferien i år gikk kjempefint. Rutinebrudd og stressnivåer var høyt, søvn var som vanlig i manko. Men humøret var fint, ungene godtok det meste av endringene uten mange utbrudd, og ved å gi nettbrett i senga om morgenene, fikk vi ligge litt til, selv om det ikke var snakk om mye søvn allikevel. Men koselig var det! Kjøkkenet er nesten ferdig takket være en innsats fra far i huset, og junior sa ofte at det han gjorde var gøy!
Pappa er sterk og flink, så selv om han nesten ikke så ut av hodet i dag morges, så lot han meg sove så lenge som mulig før han karret seg på jobb for en lang planleggingsdag. Jeg misunner ham ikke og han er jo en unikt god mann å ha, når han allikevel tenker at jeg trenger hvilen mer enn ham selv som skal på jobb <3 Jeg selv skal ærlig innrømme at jeg er ikke istand til å holde øynene oppe lenger og avslutter dette innlegget uten å orke å sjekke setningsoppbygning eller rettskriving i dag! Jeg håper dere kan tilgi meg!
Håper alle har hatt en god påske, enten dere fikk bilder av det eller ei <3