Her i Annerledeshuset er det mye opp og ned! Og der ting går på skinner et sted er det mer trøblete et annet. Og det er mange som kjenner seg igjen her vil jeg tro, for når en utredning er startet og avsluttet ligger neste ofte ikke langt unna.

Hos oss startet det med en autismeutredning på junior, og som alle vet kom den tilbake med barneautisme. Men det er ikke den eneste utfordringen vår lille gutt har gått gjennom i det korte livet på 7 år. Han har vært til utredning for flere ting <3

Han har gått gjennom 2 operasjoner for ørene, en for å sette inn dren og en for å ta det ene ut igjen da det ikke falt ut som det skulle.

Adhd utredning da vi var usikre på dette. Her er vi heldige og han ser ikke ut til å ha det!

Søvnregistrering på sykehus for å utrede søvnforstyrrelse. Ikke at vi trengte det for å vite at han har søvnforstyrrelse, for det har han absolutt!

Utredning for epilepsi, mistanken kom pga. at han så ut til å «falle ut» under oppgaver. Heldigvis har han heller ikke dette.

Operasjon for å trekke tenner.

Syn. Han har svært dårlig syn og dette kan se ut som om vi må til videre utredning for og eventuelle inngrep for å rette opp i. Her har vi frem til sommeren for å se om det blir bedre.

Så han har ikke flaks den lille gutten vår <3

Med tulla har vi vært noe heldigere. Hun har hatt 2 utredninger så langt: Først en generell utredning ved småbarnsteamet på BUP og deretter en autismeutredning med det allerede kjente resultatet, Barneautisme.

Så har hun også hatt dren. Vi har dog vært heldige og de falt ut av seg selv uten drama og ytterligere operasjoner.

Nå er de 6 og 7 år gamle, og jeg kan bare forestille meg hvordan andre med langt flere utredninger og nedslående resultater har det. Og en liten del av meg aner at jeg nok ikke er ferdig med alt riktig ennå! Mange familier med litt diagnoseproblematikk kan fortelle om evige turer ut og inn av sykehus og andre steder for å finne svar på små og store utfordringer på barna sine.

Jeg sitter med øyelegen på den ene siden av meg og junior på den andre siden og lytter til det hun sier. Hun snakker om øynene og hvordan det ene ikke helt følger like godt med som det andre. Jeg kjenner den følelsen i magen, den når det føles som om alt inni der synker helt nederst, idet hun sier: «skal vi vente til sommeren og se om det har bedret seg da med det øyet og nye briller?» Både jeg og pappa nikker. Vi vil ikke egentlig henvises videre. Han er blitt så flink til å gå her nå, vi får sjekket synet hans fint, han smiler og er blid her, han gjør det han får beskjed om. Litt sjokolade underveis forsikrer oss om at det går bra. Samtidig brer en kjent følelse seg i kroppen. Bekymringen jeg har blitt så altfor vant til. Jeg kjenner musklene begynner å verke enda mer. Nakken stivner. Det er godt jeg skal til kiropraktoren snart. På vei til bilen sies det lite. «Hun mener for eventuelle inngrep eller noe sånt?» Lars trekker på skuldrene der han går foran meg og holder guttungen i jakka for at han ikke skal gå på trynet på isen. «Jeg antar det.»

Vi snakker som vanlig ikke om det resten av dagen. Vi pleier ikke egentlig å snakke om disse tingene, Bekymringene… Det er liksom for mange av dem til å snakke om. Det føles litt som om det hadde tatt så mye tid å snakke om alt hele tiden. Som om det ikke hadde vært tid til noe annet da!

Vi kjører hjem og lar lillegutt få resten av sjokoladen og litt cola zero. Han har vært flink og tålmodig. Han fortjener litt ekstra, selv om det er hverdag. I min daglige samtale med Mim, blir hun og oppdatert. Sier igjen ikke så mye om bekymringen min. Hun sier det hun. Jeg orker ikke egentlig. Må liksom vente til jeg føler meg som meg selv igjen. Det pleier å ta noen dager, men kan gå fortere og tregere.

Når tulla kommer hjem klarer jeg å slippe det litt. Hun har tegnet meg, pappa og junior i barnehagen og er kjempestolt. Det får det vonde til å trekke seg til bakgrunnen for en stund. Hverdagen tar over og tulla har en fin dag. Det gjør godt å vite, spesielt i dag. I morgen er det pån igjen. Denne gangen skal jeg snakke med den nye støttekontakten. Håper det går fint! Så får jeg hvile litt resten av uken, og det kommer jeg til å trenge.