Jeg har vært så heldig å bli invitert til å være likeperson i fylkeslaget her i Telemark. Autismeforeningen har likepersoner over hele Norge som har sagt seg villige til å ta en prat med søsken/foreldre og personer som får diagnoser innen autismespekteret. Men hva er egentlig en likeperson?

Jeg husker når jeg akkurat hadde fått autismediagnose på min lille gutt på bare 3 år. Dagen vi fikk diagnosen var jeg i sjokk egentlig, og tenkte vel mest på at barnehagesituasjonen hans. Noen få måneder senere derimot, begynte jeg å kjenne på et veldig ubehag. Ubehaget besto i at jeg trengte egentlig noen å snakke med, noen som forsto, noen som ikke dømte meg nord og ned for den sorgen og frustrasjonen jeg følte. Og når diagnosen på tulla kom bare et lite år etter følte jeg meg mutters alene. Det var Lars da. Vi forsto. Hadde jeg bare visst…

En likeperson kan være så mangt. I autismeforeningen er det ofte en forelder som tar telefonen når du ringer. En forelder som forstår hva du går gjennom. Og hvis de ikke har opplevd det, er sannsynligheten stor for at de kjenner noen som har ihvertfall opplevd lignende. De er der for å lytte, for å være en skulder å lene seg litt på. Ellers kan det være et søsken eller en person som selv har diagnose. Og det er litt opp til deg hvem du vil snakke med, hvis du er ute etter det ene eller det andre, spør om det finnes noen i den «rollen» du kan snakke med.

Kanskje trenger du råd om hvor du skal henvende deg i ditt område. Det er selvsagt ingen garanti at vi vet, men ofte kan vi sende deg i riktig retning. Kanskje spørre litt rundt i våre nettverk for deg.

Kanskje du vil treffe noen for en kaffe. Kanskje en gåtur. Kanskje du vil noen skal komme å møte deg og familien slik at når du kaster deg igang med et arrangement med foreningen så har dere truffet en person ihvertfall! Kanskje vil du vite litt om hva du kan forvente når du blir med på arrangementer i foreningen?

Eller så vil du prate, tømme frustrasjon og sorg. Eller dele gleder og stolte øyeblikk som ikke er som alle andres! Vi er vant til at seierene er litt annerledes her i alle annerledeshusene. Jeg vet at her i huset var det like stor  jubel når han gikk å satte seg på stolen som han hadde blitt bedt om, som når han sa sitt første ord! Det er ikke stort som skal til av og til.

Er du lei deg for diagnosen? Eller er du kanskje glad?? Begge deler er normalt! Det betyr ikke at du ønsket deg en diagnose, bare at du ville vite hva barnet allerede hadde og at du er glad dere har funnet utav det slik at han/hun kan få rette hjelpen!

Jeg pleier å si at egentlig burde alle foreldre som får diagnoser på barnet sitt gå ut av kontoret til behandlerne med diagnosepapirene i den ene hånda og en henvisning til psykolog i den andre. Det er ikke menneskelig å forvente at man skal klare seg selv etterpå. Og problemene til en forelder kommer ikke nødvendigvis den dagen, men innen noen måneder er gått er det ikke mange som ikke sier at de kunne trengt en proff å snakke med en gang i måneden eller så!

Når det er sagt, så kan dessverre ikke en likeperson erstatte en proff, av den ganske enkle grunnen at de er ikke profesjonelle. De er frivillige som stiller sin tid til disposisjon for andre for at de skal ha noen å snakke med. De har ofte kurs eller opplæring, men de er like fullt privatpersoner som er villige til å dele av sin tid og erfaring med andre som trenger litt støtte. Men litt plaster på såret og en skulder å gråte på eller kjefte til kan vi hjelpe med. Og aller viktigst, alle likepersoner i autismeforeningen har underskrevet taushetsavtale.

Likepersoner er tilnærmet alltid tilknyttet en forening, slik som jeg (Autismeforeningen i Norge) og hvis du er medlem i foreningen er det helt i orden å ringe eller få besøk av en av våre likepersoner. Ikke koster det deg noe heller!

Etter et kurs som satte igang både det ene og det andre av tankeprosesser hos meg, gleder jeg meg til å komme ordentlig igang med likepersonsarbeid i Telemark fylkeslag. Jeg kjenner at kurset tente en skikkelig ildsjel i meg, og dette har jeg troen på kan være til hjelp!

Vi kan kanskje ikke gå veien for deg, men vi kan gå med deg <3