Da var helgen over, og siden jeg er så heldig å ha en mamma som bruker morsdagshelgen på å passe barnebarn, så er jeg helt uthvilt. Jeg har tilbrakt en natt på hotell og kvelden med svært hyggelige folk! Men det kommer jeg tilbake til. Nå vil jeg snakke litt om mammaen min <3
Akkurat som de fleste andres er mammaen min meg nærmest, men det er noen unike ting som gjør at mammaen min er litt ekstra i mine øyne. Når mine 2 barn med barneautisme har dårlige perioder, så er det skytteltrafikk mellom huset til Mim og her. Det eneste stedet mine små klarer å roe seg, annet enn hjemme, er hjemme hos Mim og bess og tante. Og når det står opp ned her og vi alle trenger ett sceneskifte for å få knekket noen timer på dagen er det Mim som får besøk. Og når nettene drar seg ut uke etter uke, er det Mim som stiller opp slik at vi kan få en natts søvn for å overleve noen dager/uker til.
Mammaen min er over 50 år og stiller opp langt utover det normale. Når en unge har hatt en tøff periode på skole eller barnehage, er det Mim som henter hvis pappa er på jobb. Jobben til Mim er nemlig ikke langt unna. Og når vi skal på ferie tar hun mesteparten av utgifter, hun blir ekstra dager for at det skal fungere for de små, hun bestiller og ordner for hele familien og sjekker ut tilretteleggingsmuligheter i øst og vest. Og hvis jeg ikke helt vet hvordan jeg skal lage forberedelsesperm og lignende er det Mim som gjør dette og. For oss er eldste kvinne i familien helt uvurderlig <3
Men jeg vil også gratulere alle dere andre løvemammaer og løvebestemødre med dagen. For det er mange av oss. Vi som gråter i bilen for å ikke forstyrre stemningsleie i huset.
Vi som ikke kan heve stemmen når vi skal irettesette.
Vi som planlegger alt ned til minste detalj alltid for å få det til å fungere.
Vi som smiler pent selv når noen forteller oss om hvordan deres liv er minst like slitsomt som vårt fordi de må ha barna hjemme i hele juli pga stengt barnehage eller SFO.
Vi som må tåle bagatellisering av barnas hverdag fra alle tenkelige arenaer.
Vi som må bære byrden av den vanskelige fremtiden og de fantastiske små skrittene i riktig retning.
Vi som kjemper, alltid og overalt.
Du er sterk! Du er god nok! Du er best på det du kan, nemlig barnet ditt! Du er ikke en hysterisk hønemor, du gjør det du skal og må. Ikke skam deg, du skal være stolt.
Så gratulerer med morsdagen <3