Vi vil gjerne ha med barna på alt det andre også vil ha med barna sine på. Men det betyr at vi må ofte planlegge og gjøre ting andre tidspunkt enn alle andre! Så når vi valgte å skulle reise til dyreparken så var vi nøye med når vi ville dra. Det er viktig å komme utenfor den vanlige sesongen så da ble høstferien det naturlige valget i år. Deretter vet vi at vi kan bare glemme å klare å få det til på en dag. Dermed må vi ha minst 2 dagers pass og overnatting. For å være sikker på at vi skulle få en flott tur tok vi 3 dagers pass og 2 overnattinger. Vi vet allerede noen ting om våre små nemlig. Natt 1 sover de alltid fantastisk dårlig på nye steder, så dag 2 kan gå begge veger. Hvis vi skulle beregnet en passelig tid i park på en dag til rundt 6 timers opphold, virker det mye tryggere å ha 3 dager på oss og beregne å få til 2 timer per dag vellykket besøk.

Vi har noen andre hensyn og ta også. Vi må ha minimum 2 rom å sove på. Barna kan ikke sove sammen. Vi tjener mye på å være sammen på tur med Mim og tante. Da er vi flere sammen på turen, og flere øyne og hender på barna. Det er nemlig umulig for oss å være alene med barna på slike steder. Pjokken MÅ ha en til en hele tiden, noe som gjør det umulig for oss å gå på do hvis det bare er oss to på tur sammen. Heldigvis er bestemor Mim alltid grei å ha med å gjøre, så det får vi nesten alltid ordnet. Så da måtte vi ha plass til 6 på minimum 3 rom. Abra havn hadde mange fine rom, og med de spesialbehovene som krever såpass mye plass, tok vi sjansen på å leie rom her. Selveste Kaptein Sabeltann suiten ligger ut mot bakdelen av Abra havn. Med egne parkeringsplasser og litt skjerming fra resten av byen, tenkte vi at dette kunne gå!

Når vi ankom så vi at dette var en veldig fin plass for oss med våre små. God plass og tv med en barnekanal gjorde dagene litt enklere. Og i tillegg egnet nett er viktig. Lett å koble alle platene på og med lite folk var det mer enn nok nett igjen til oss. For de litt eldre er det mer enn nok pokemon stops og gyms også 😉 Parkeringen er så nær at for de små trenger ikke gjennom byen for å komme til rommet så kunne vi trygt få slitne unger plassert direkte på rommet.

Første dagen dro vi dog rett til dyreparken. Ungene var fra seg av glede når de skjønte vi skulle inn dit. Det gikk ganske fort å stå for tulla vår dessverre. Når vi gikk gjennom de første delene av parken var det ei lita tulle som tidlig viste tegn på å bli overstimulert. Men vi gjorde det vi kunne og hun fikk hvile seg i vogna så mye hun ville. Så kom vi til et område der det var et tog og en liten karusell gikk det nedover. Når hun ikke kunne sitte der hvor konduktøren satt og styre toget selv, ble hun opprørt. Vi fikk overtalt henne til å sitte i forvognen, men når hun måtte ut for å gi frontvognen til noen andre runde to gikk det ikke like bra. Og tredje gang når hun fikk meltdown allerede når hun sto i køen selv om hun var først og bare måtte vente til de andre hadde gått ut av toget før hun kunne komme inn, ja da valgte mamma at vi måtte på hotellet. 2 timer etter ankomst, hadde tulla fått mer enn nok. Det ble en kamp uten like på vei ut av parken. Brillene mine lå like mye på bakken som jeg hadde dem på nesen og gudskjelov for vogna. Det gjorde det ihvertfall mulig å få henne ut av parken uten å slepe henne hele vegen.

Og jeg ble aldri sint, for det var fullstendig umulig å bli sint eller irritert på henne når hun hadde det så tydelig vondt! For det hadde hun virkelig. Fra utsiden så det ut som et barn med raserianfall som angrep mammaen sin, men fra «innsiden» var det så uendelig annerledes. Tulla mi led og det gjorde jeg og. Hun hadde ingen kontroll på sin egen reaksjon og når hun slo så jeg på henne at hun ble lei seg for at hun hadde slått sekundet etter. Dette ble det lengste meltdownet jeg noen gang har opplevd med tulla mi. Men så fort bilen kjørte ut fra parkeringsplassen til dyreparken, så var det over… som om det aldri hadde skjedd. Mim tok henne direkte med seg til rommet og hun smilte og lo som om ingenting hadde skjedd, selv om nesa mi var ganske uenig. Vi fikk pjokken hjem og og benyttet sjansen til å installere oss skikkelig og ta ungene på utforskning i Abra havn. Dagen gikk strålende herfra og ut.

Natt 1: Ingen sov… vel ikke stort ihvertfall.

Dag 2: Rolig start på morgenen. Mamma og pappa prøvde å få hvile litt ekstra før vi skulle ut, men klokken 8 begynner morroa i Abra havn. Om enn jeg synes det var litt kjedelig å kaste meg ut på akkurat dette tidspunktet med 3 timers søvn på ryggen, så hadde ungene stor glede av vekking av langemann og skipet til Kaptein Sabeltann. Det var helt tydelig. Spesielt tulla syntes det var fantastisk. Pjokken var noe mer skeptisk når vi kom for nære, men det var aller mest pga. lyden. Den var overveldende for ham i tillegg til alle menneskene som sto rett ved. Og med tanke på at dette var ekstrem lavsesong, er det enda godt vi ikke var her ved høysesongen!

Etter showet bar det tilbake til dyreparken. Denne gangen var pakkingen bedre og det var kjekt å vite dette til neste gang. Ved neste besøk blir det nok lagt opp til ettermiddagsbesøk i parken slik at vi kan få pakket om på rommet før vi går inn. Denne gangen gikk det veldig mye bedre. Vi tok dem med opp for å leke i jungelområdet og de koste seg i godt og vel 2,5 timer før vi dro tilbake til rommet. Det var tydelig mye for tulla fortsatt. Vi prøvde oss på å ta en tur inn noen steder for å se på dyra også, men det ble veldig tydelig fort at tulla er mye mer sensitiv for duft enn broren. Hun nektet plent å inn alle steder der det luktet vondt. Hvis vi kunne se dyrene fra utsiden var hun derimot mye mer interessert.

Når vi kom tilbake til rommet fikk jeg og pappa lov av Mim til å ta oss en lur. Etter svært korte netter trengte vi litt hvile før vi ga oss ut på en ny tur. Denne gangen ble tulla på rommet med Mim og vi tok pjokken inn igjen. Dermed fikk han gått de 17 rundene han ville inne i ape og krypdyrinnhengingen som han elsker! Når parken stengte tok vi pjokken tilbake og byttet inn ham med tulla som da fikk boltre seg fritt i Abra havn frem til middag.

Natten ble dårlig igjen…

Tredje dag: Vi pakket sammen bilene og var klare for parken ved åpningstid. Vi beregnet ikke å bli der lenge, men allikevel pakket vi selvsagt for full dag. Denne dagen gikk strålende. Tulla og vi var nå rutinerte som fy og vi ble i 4,5 timer før vi dro hjem. Dermed fikk vi sett resten av parken og foringene denne dagen!

 

 

Noen erfaringer:

• Vogna er super for tulla, og et pledd hun kan dra over toppen på vogna slik at hun får 10-20 minutter fullstendig skjerming var nøkkelen til å holde ut lenge. Vogna var selvsagt full av lekene hun fikk underveis og selvsagt smokk og dyne. Verdifull pause!
• Når man har på dress og tjukke plagg må vis hensyn båndet henges andre steder enn rundt hånda.
• WC er dårlig merket i deler av parken og dette er dårlig kombinasjon med barn som driver med bleieslutt.
• Mim er myk som en våt svamp, så ungene fikk ALLE dyrene og lekene de ønsket seg under turen!
• Tulla får ikke nok Julius aper!

Jeg må anbefale dyreparken på generell basis, om enn det var noe misvisende reklame om høstferien. Det sto at mye mer var åpent den uken vi var der enn det som var reelt. Dette bør de gjøre noe med. Abra havn holdt det de lovet, men dyrt er det. Dog så er det verdt å gjøre ihvertfall en gang i livet!

Tusen takk til Mim og tante som gjorde besøket både mulig og betraktelig billigere!!