Tulla fikk diagnosen i fjor høst. TIOBA startet opp etter jul. Fremgangen er fantastisk! Hvis det ble bedre etter at PPT ble involvert, så kan det ikke beskrives hvor mye bedre det går nå etter at TIOBA startet opp. Eller det er feil, tulla har blitt fantastisk mye flinkere til å uttrykke seg! Hun prater masse, men en del av atferden er ikke så enkel. Hun har en god del frustrasjon over manglende kommunikasjonsevne. For der det kan se ut som om hun har masse språk, og det har hun, så er hun ikke i nærheten av sine jevnaldrene. Og dette betyr at hun har mange ting i hverdagen sin som hun ikke forstår. Og hun har atferd som ikke gjør henne til en attraktiv lekekamerat.

Men TIOBA hjelper på det og. Ikke alltid pga. treningen, om enn hun lærer mye om hvordan enkelte leker fungerer på den måten, men enda viktigere er den tette oppfølgingen fra sykehuset man får! Man kan plutselig få inn en proff annenhver uke! Og hvis tulla vår skal ha best mulig start på skole, så er dette en viktig del av treningen hennes. Vi registrerer og analyserer som bare det. Det er i grunn helt vannvittig hvor mye gjøres på daglig basis for å lære henne alt hun trenger å lære!

TIOBA anbefales å pågå i minimum 2 år. Dette har med hva forskning har vist at barna har best utnytte av! Tulla fikk TIOBA litt senere enn vi skulle ønske. Sykehuset hadde ikke kapasitet til å starte opp enda et TIOBA barn. Dette fordi de selv ikke hadde ressurser til å gjøre det. Altså mannskap 😉

Men vi klaget selvsagt og fikk medhold. Tulla fikk TIOBA. Faktisk fikk tulla pluss ett barn til Tioba takket være klagen vår! Men hvis hun skulle begynne til normal tid, hadde den samlede tiden hun hadde hatt med TIOBA vært 1,5 år. Dette er jo et helt halvår for lite for best utbytte av treningen, så da var det bare å kaste seg på telefonen igjen. Og visste du at tidsfrister kan bli et problem?

Her i byen er dette byråkratiet en labyrint av dokumentasjon og tidsfrister. Hvis jeg ikke fikk utsatt skolestart, så ville jeg søkt spesialavdeling på tulla. Dette er det tidsfrist på 1. desember. Men vurdering på om man får utsatt skolestart er ikke gjort før utpå våren en gang… ikke helt overenskommende dette. Så da var det ørten telefoner og noen mailer for å få dette på plass. Heldigvis hadde alle forståelse for denne problematikken. Så da har de vurderer det nå fremfor etter jul. Da er det bare å vente, men jeg tror nok at det er ganske sikkert at vi får det. Noe som betyr at kanskje, bare kanskje, vi kan vurdere å starte henne på nærskolen istedet. Hvis mange ting er blitt bedre innen den tid, så kan det jo hende! For det er vel lov å håpe litt?