Jeg tok ingen bilder… ikke ett. Pappa fikk knipset 2 og det var det! Det er selvsagt en god grunn til det. I går var det mange mennesker i barnehagen. Det går ca 100 barn i Nystrand barnehage og alle disse hadde med seg foreldre og søsken i gå. Noen hadde til og med med seg besteforeldre! Så som du skjønner, dette kan fort bli heftig. Heldigvis var det nydelig vær. Alle satt ute, og og i tradisjonen tro hadde barnehagen leid inn hoppeslott. Unntatt at i år var det ikke et hoppeslott, det var en krokodille som du klatret inn i munnen på. Deretter gikk du gjennom kroppen som hadde flere «hinder» og kom ut… ja bak…

Denne krokodillen var selvsagt svært populær, også for mine barn. Og eldstemann er sååå flink til å stå i kø! Etter to år i TIOBA trening ser vi direkte effekt. Når det ble mange barn måtte vi følge ham opp ved å stå og hjelpe ham litt med å huske at han fortsatt sto i kø og bevege seg gjennom krokodillen, men det var nesten ikke til å tro hvor enkelt det var. Snuppeliten derimot… ja hun har ikke hatt 2 år med TIOBA og jeg gleder meg veldig til å se hvordan det går når hun kan det… Etter et par ganger, så tok vi henne inn for å skjerme henne. Det ble ganske raskt for mye. Pappa kom inn med junior med jevne mellomrom og. Han håndterte det dog veldig bra.

Grunnen til at vi var der i år er selvsagt at junior er førskolebarn, og som alle år før så skulle førskolebarna få utdelt noen ting. Denne seremonien skulle skje på slutten av dagen… Junior var super i ca. en time, deretter gikk det sakte, men sikkert dårligere. Veldig sakte dog, men innen vi skulle få ting utdelt så var det veldig vanskelig. Jeg fikk han bort til der hvor scenen var en gang, men han nektet å gå på. Ved litt luring og hjelp fra PPTkontakten hans, fikk vi til slutt lurt ham ned på kanten av scenen. Der tok vi raskt imot perm, blomst, penalhus og linjal. Deretter boltet han av scenen og gikk bort til krokodillen igjen.

Dette var øyeblikket tulla bestemte seg for å være med, og når jeg skulle prøve å få henne av scenen som hun bestemte seg for å overta, var vi i full gang med meltdown, spark, slag og hyl! Jeg fikk henne til slutt av scenen, rød i toppen og utslitt. Men vi kom gjennom. Forresten dette er vel egentlig det verste marerittet jeg noen gang har opplevd! Meltdown på en scene foran sikkert 200 mennesker! Så har man gjort det og…

På dette punktet måtte vi dra, jeg hadde for det meste sittet på et rom med en eller begge av ungene, og hadde det ikke vært for PPTkontakten og pappa er jeg redd jeg ikke hadde rukket å spise engang. Tulla var veldig stressa, mer enn broren for en gangs skyld. På vei til bilen var det meltdown på meltdown på henne. Hun hadde det vondt stakkar. I dag når jeg leverte henne i barnehagen kjente jeg stresset i kroppen hennes. Det kan nok hende det blir tidlig henting i dag!

Jeg måtte lokke med meg pjokken, så vi dro til Mim og Bess og badet. Du kan formelig se stresset renne av dem i dette bassenget. Deretter var det rett hjem og i seng.

Jeg og pappa datt overende på sofaen etter endt dag og var som brukte vaskefiller. Men tross alt var det gått fint. Eldstemann fikk det han skulle, de i barnehagen fikk ham med på en bitteliten del av seremonien og resten av foreldrene fikk en leksjon i hva en tafatt forelder med barn i meltdown ser ute som.

Huset med de rare i overlevde enda en dag i kaoset!