Bilen er et av mine absolutte favorittsteder. Det er her jeg har min lille pause i hverdagen!

Den eneste plassen jeg kan spille høy musikk og synge av full hals, er hvis jeg er alene i bilen. Hjemme må ro og stillhet råde for at vi skal ha en god dag!

I bilen kan jeg kjefte så mye jeg vil, uten alvorlige konsekvenser. Det er ingen som vet at jeg irriterer vettet av meg over alle små, og store, ting som skjer i trafikken. Jeg kjører ikke aggressivt, men det er svært befriende å si akkurat hva jeg mener, uten bekymring om hva barna overhører. Jeg har kjeftet ufattelige mengder frustrasjon ut av meg her.

Det eneste stedet jeg kan la tårene strømme, når dagene ikke går så bra og alt går i tung oppoverbakke, er i bilen. Da har jeg ved mer enn en anledning plassert bilen på en liten holdeplass, og grått til jeg ikke klarte mer…

Her kan jeg planlegge hvordan jeg skal formulere meg. Jeg sier ting høyt til meg selv for å høre hvordan det blir. Ingen avbryter meg her.

I bilen kan jeg ha fullstendig stillhet, kun avbrutt av summingen fra bilen.

Når jeg sitter i bilen alene er verden rolig og enkel. Reglene er rett frem og må ikke finnes opp på ett øyeblikk. Jeg slipper å være tusenkunstner i bilen!

Så hvis dere en merkelig fremtoning som synger av full hals eller noen som står merkelig parkert med et svært ugly grineansikt, så er det nok bare meg. Jeg holder på å ta meg et pusterom. I en eller annen form!

Jeg er glad i bilen min!