Autisme · Autismemyter · Barn · Foreldre

«Sheldon-autisme»

Eller «Sheldonisme» som jeg liker å kalle det. For sheldons autisme er ikke heeelt som vanlig autisme.

sheldon-cooper-quotes-bazinga-dr-sheldon-cooper-quotes-and-fBsJjA-quote

Tv-serier som «The Big Bang Theory» gjør veldig mye bra for mennesker med autismespekterforstyrrelse. Seriene peker på problemer som er typiske for mange med diagnosen. Sosiale greier som for eksempel at det er vanskelig for en autist å forstå oss andre fordi de selv tar alt som blir sagt så bokstavelig.

Jeg hørte en historie om en som var på spekteret som fikk beskjed av sin mor om å «ta inn klessnora». Underforstått selvsagt, klærne som hang på den, hvorpå gutten kom inn (ja, helt riktig) med hele snora. Denne typen «greier» er selvsagt god tv-mat, og selger godt. Morsomt og sjarmerende. Eller at de er avhengige av rutinene sine, som hvis Sheldon blir syk MÅ noen synge sang for ham… den sangen mamma pleide å synge! Eller vise oss hvor rigide de er om omgivelsene sine som plassen i sofaen i stua som tilhører Sheldon. Og INGEN andre kan sitte der. Alt presentert i en søt og sjarmerende innpakning. Og det er faktisk veldig søtt… og sjarmerende… og relativt sant!

Og jeg er kjempefan av disse seriene!

Men selvsagt er ikke de fleste autister slik som disse. Faktisk så er de færreste akkurat sånn. Nå skal det sies at hvis du har møtt en autist så har du møtt en autist. Det er selvsagt ikke sånn at en kan representere hele gruppen. Det blir som å si at hvis du har møtt en mann… ja, du skjønner hvor jeg vil hen.

Men dette med begavelse er en viktig «misforståelse» blant mange. Det er dessverre ikke sånn at det er alle med autismespekterforstyrrelse er begavet på ett område, men ellers handikappet. Vi har alle sett videoer av autister som kan spille piano som om de var født til det! Men sannheten er som regel litt unna dette. For å ta ett eksempel fra dette huset som jeg tror stemmer for mange. Min sønn ELSKER dinosaurer. Han bruker MASSE tid på youtube og tv generelt med å se på filmer/videoer av dinosaurer. Hvis han fortsetter å bruke så mye tid på dinoer resten av barndommen og helt til han er voksen, vil han kunne utrolig mye om dinosaurer. For det er det eneste han vil se på, det er de lekene han vil ha og det er det all ledig tid brukes på.

tyrannosaurus-855188_1920

Har han da en ekstra begavelse fordi han kan alt som kan kunnes om dinosaurer?

Det skal sies, de du ser på videoer som gjengir Beethoven perfekt er helt klart begavet, det er det ingen tvil om. Ifølge Wikipedia er det mellom 50 og 100 såkalte «idiotsavant» som går rundt i verden. Det er veldig få. Det som er sant er at mange mennesker med autisme er glad i mønstre, forutsigbarhet, konstanter og lignende, så matematikk er ofte ett fag de trives med. Og andre fag som er lignende. Autister henger seg ofte opp i en ting, så det er for eksempel mye høyere sannsynlighet for at sønnen min har samme interessen som voksen som han hadde som barn. Derfor er det ikke så rart om han vet veldig mye om dinosaurer når han blir voksen! Er han da begavet? Jeg synes jo begge barna mine er det, uansett hva slags handikap de har. Men brilliante? Jeg håper de blir oppgående nok til å klare seg selv i en eller annen grad.

Men når noen spør meg om barna mine har en eller annen ting som de er fantastisk gode på, føler jeg av og til at de lurer på om jeg kan få de til å gjøre ett sirkustriks. Som om de venter på å se en hund gå på 2 bein eller en ape spille piano. Jeg er ganske sikker på at mine små er brilliante på sitt vis. Dessverre har jeg ingen triks å vise frem, og hadde jeg hatt det hadde jeg nok ikke gjort det på oppfordring. De tingene jeg kan vise frem er at barna mine, på tross av alle de tingene som hindrer utviklingen deres, allikevel klarer sakte men sikkert å lære seg å snakke. De lærer seg bokstaver og tall, former og mønstre. På tross av enorm motstand fra naturens side, klarer de å få venner. Venner som forstår at de ikke kan forvente det samme av mine 2 som av andre barn, men som allikevel prøver å være med dem. Som ønsker å ta vare på dem, har omsorg for dem, selv i barnehagealder. Og de kan klemme og holde oss, selv når kroppen deres ikke helt er villig til å bli med på den kosingen. Det er igrunn ganske fantastiske «triks» spør du meg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *