Begge mine går med bleie. Det er noen grunner til det. Vanskelig å forklare er det også, men jeg skal gjøre ett forsøk.
De er 4 og 5 år gamle. Tulla nekter å sette seg på do i det hele tatt. Siden jeg tidligere har hatt emnet med bleier oppe med SAF- representanten (Saksbehandler fra Seksjon for autismespekterforstyrrelser) om pjokken, så vet jeg allerede at det er helt essensielt å ikke tvinge henne oppå. Dette for å unngå å skape aversjon. Så før dotilvenning begynner med SAF i ryggen, gjør jeg ingenting foreløpig annet enn å tilby henne å sitte. Sier hun nei, lar jeg det ligge. Hun sier alltid nei…
Men pjokken er en del mer velvillig enn søstra. Vi fikk fort vent han til å sitte på do, og han tisser på oppfordring. Dette hadde vi gjort i nesten ett år med håp om at han skulle begynne å si ifra på egen hånd. Så heldige var vi ikke. Han er en liten østers han min, og trives med det…
Så i samarbeid med SAF, barnehage og PPT ble det avgjort en helg vi skulle starte dotrening. Vi ble advart om at det var tøffe tak…Vi ante virkelig ikke…
Vi fikk beskjed om at vi skulle holde på i 2 uker, da generelt det er grensa for om noe fungerer eller ikke. Dette hadde jeg aldri hørt om, men det er altså sånn at hvis man har vært konsekvent i 2 uker og atferden ikke har oppstått, så kan man med god samvittighet gi opp! Veldig deilig å vite. Har brukt dette flere ganger siden på andre ting med god effekt. Det å vite hvor lenge det er noe poeng i å prøve hjelper på å klare å holde seg konsekvent i den angitte perioden.
Vi fikk utdelt skjemaer og en forklaring på hvordan dette skulle gjennomføres.
Dette måtte leses nøye. For å forkorte det som står der for dere:
Han skal få så mye han vil å drikke. Så mye han kan klare. Vi vil han skal tisse mest mulig og ha flest mulig uhell. Grunnen er selvfølgelig for å få ham til å si ifra på ett eller annet punkt. Han skulle ikke gå med bleie annet enn på natta, så vi trengte MASSE truser, og vi trengte masse bukser. Det er en grunn til at vi valgte sensommer som oppstartspunkt for dette.
Når han skal på do, må alle bruke samme sett med ord. «På do», ikke forvirre ham med flere ord i denne situasjonen. Han skulle settes på do hvert 30 minutt (eller når han hadde gjort på seg). I begynnelsen fikk han forsterker for å sette seg. Med forsterker mener jeg noe han likte kjempegodt, så den første forsterkeren var:
Dinosaurer
Alle dinoene hans var flyttet inn på badet, og han fikk ta med seg ett par ut (som jeg hentet inn igjen litt senere) når han var ferdig. Som du ser på bildet, ligger underbuksene klare. Hvis han tisset på do fikk han en liten ferdig oppdelt melkerullbit: Disse hadde jeg i liten hvit boks utenfor rekkevidde:
Den lille M&M figuren spiller musikk. Denne ble brukt når han var litt lei av dinoer.
Hvis han gjorde en nummer 2 så lå det ett par hele melkerullbiter oppi der og!
Når han da var ferdig, skulle han vaske hender og gå ut. Han elsker å blåse ut lys, så som siste forsterker var det selvsagt ett lys som brant:
Blåse lys og gå ut! Det er GØY å være på do!! Når det hele var over, var det å tenne lyset og registrere på skjema hva som hadde skjedd og når: Denne permen måtte frem og tilbake til barnehagen for å kunne følge systemet. Side opp og side ned med dokumentasjon av doregimet. I løpet av de tre ukene dokumenterte vi over 300 dobesøk hjemme og i barnehagen.
Systemet var som følger: Hvis 30 minutter gikk uten uhell, skulle det legges på 5 minutter. Altså var det 35 minutter til neste gang han skulle på do. På denne måten kunne det fort gå opp. Hvis han derimot hadde ett uhell skulle det ned 5 minutter. Men aldri lavere enn 30 minutter. Derfor måtte det selvsagt registreres nøye for å kunne følge med. Vi startet i en helg slik at innkjøringen var fint igang før han skulle i barnehagen.
Han sa ifra noen ganger han hadde tisset på seg i løpet av de 2 ukene, og han sa ifra noen ganger når han hadde gjort på seg skikkelig, men som oftest ikke. Det ble bedre en stund og vi følte vi var på god glid. Vi og barnehagen valgte å prøve en hel uke ekstra for å prøve å få det til å gå…
Vi ga opp. På ett eller annet punkt måtte vi si at nok var nok. Han sa ifra at han måtte på do 2 ganger på 3 uker, og aldri hvis ham måtte bæsje. Vi innså at han sannsynligvis ikke har forstått at han kan kontrollere det selv. Og kanskje han ikke kan kontrollere det. Uansett måtte vi kaste inn håndkleet før det ble vondt for ham at han ikke fikk det til.
Det som er litt kjedelig med å ikke få det til, foruten om det at det betyr at ungen fortsatt må bruke bleie, er at vi får ikke prøvd igjen på en god stund. Han skal nemlig ha glemt følelsen av å ikke ha fått det til før vi starter på nytt. Så til våren blir neste forsøk.
Så derfor bruker de fortsatt bleier:)
4 thoughts on “Bleiene…”