Jeg har skrevet mye om påske og autisme tidligere. Våre hverdager og våre utfordringer. På dette tidspunktet vet vi akkurat hva vi skal gjøre, hvordan vi skal få det til. God planlegging, skjerming og visualisering, visualisering, visualisering. Gjentatte ganger i mine nå 4 år med autisme i hus er dette det jeg undervurderer! Om og om igjen!
Så i år skal jeg ikke snakke så mye om hva vi skal i påsken. Det er nemlig det samme som alltid, vi leier hus i danmark med innendørs basseng. Vi skal i akvarier, zoo og lekeplasser. Men jeg vil snakke litt om planlegging, visualiseringen og historier.
Når vi skal noe, så har barna mine en kalender. De har hver sin og jeg setter opp bilder på dagene de skal noe. Noen dager trenger de flere bilder enn andre. Ungene er drillet på dette. De sjekker planen sin hver dag for å se etter endringer. De blar seg frem i tid for å se når de skal ting vi har lovet dem. Og da må det holdes! Sånn er det bare.
Tulla kan lese, men bilder er allikevel en stor del av hvordan hun prosesserer informasjon. Så bilder, videoer og samtaler om hva som skal skje er utrolig viktig, selv om hun klarer å bruke andre midler.
Vi snakker om bildet, vi snakker om hva som skal skje når vi kommer dit. Eksempelvis: «Når vi er fremme må vi sette fra oss bilen og gå til inngangen. Der må vi stå i kø for å kjøpe billett. Kø er rutine og ikke konkurranse, så da må vi vente. Når vi er inne, går vi først å ser på dyrene og så skal vi til lekeapparatene. Så skal vi spise.» Og noe av dette må visualiseres og settes på planen slik at det blir lett å huske. Så tar jeg bilde av planen slik at jeg kan vise den frem når som helst underveis.
Dette er undervurderte tilrettelegginger, og jeg får nå mine til å gjøre utrolig mange ting, bare pga dette. Det er tidkrevende, og av og til utmattende å måtte gjøre dette med ALLE ting vi skal på, men jeg må gjøre det. Det er nemlig MYE mer utmattende å ha meltdown hver gang jeg må si nei, eller vent!
Så skal du som har barn med autisme ta med deg noe tips på påsketur, så er det disse tilretteleggingene. Og husk, selv om det allikevel går galt, så er det ihvertfall ikke fordi du ikke prøvde. Barnet kan allikevel ha en uforutsett dårlig dag og du er god nok!
Til dere der ute med «vanlige» liv og utfordringer. Alle barn som reagerer med høylytt sinne og frustrasjon er ikke dårlig oppdratt. Alle handicap er ikke synlig!
God tur <3
