Autisme · Avlastning · Barn · Ferie · Kommunen · Politikk · SFO · Skole

Kommunens sparekniv og avlastning!

Husker du hvor utslitt jeg er? Det gjør jeg. Mest fordi at når jeg våkner om morgenen, er jeg like sliten som når jeg gikk å la meg. Men heldigvis er avlastning blitt bedre. Vi har, med den svarteste samvittigheten i historien, utvidet fra 2 dager i måneden til 3. Pluss 5 ekstra dager «flexidager» som runder hele greia av til 10 døgn flexi. Disse er ment til å gi oss litt pusterom der vi trenger det mest.

For om enn skolen vår er SUPERT tilrettelagt til barn med autisme i hverdagen, er det fortsatt noe som mangler. Dagene er betydelig kortere enn for andre da vi har noe som heter «heldagsskole». Det er helt fantastisk, for barna. For foreldre er det ganske uforenelig med full jobb. Barna drar klokken 8 om morgenen. Før skolen er det ingen «SFO» løsning som på mange andre steder. Så hvis du begynner på jobb til da, synd for deg. Så er det 4 dager i uken skole frem til 15.15. Da blir barna sendt hjem i taxi. På onsdag er det 13.45. Og på fredager er det bading så de fleste barna (de er i 2 badegrupper) kommer hjem etter bading, for hva er egentlig poenget med å sette dem i bilen, kjøre ned til skolen for så å sette dem i taxi der istedet. Noen må nok gjøre det, men de fleste får ungene hjem da rundt klokken 14.00 på fredager også. For resten av uken er ikke akkurat «jobbvennlig» den heller, så de fleste jobber enten deltid eller ikke…

I tillegg er det ingen «SFO» løsning flere ferier heller. Vi har heldigvis et tilbud i høst og vinterferien. Men både jul og påske er stengt. Og 4 uker i juli.

I år begynner juleferien 21. desember. Dermed begynner skolen igjen 2. januar. Det er 11 dager der og påska er 10 dager. 4,5 dager av disse skulle vi ihvertfall hatt et SFO tilbud. Dermed er det juli. 4 uker stengt.

Gud forby du har en jobb du må jobbe helligdager…

Dette er ikke akkurat lett å få dette til å gå opp som du sikkert skjønner. I tillegg er det slik at vi har jo 2, så disse ferieukene tar nesten livet av oss. Det er flaut, vondt, grusomt å tenke på, og jeg kan ikke tenke meg noe mer ydmykende enn at jeg nesten ikke henger sammen etter en ferie med mine egne barn. Ingenting i denne verdenen får meg til å føle meg mer liten eller dårligere som forelder. Jeg er ikke alene om disse følelsene.

Så jeg krøp til kommunen. Tagg om litt ekstra avlastning. Gråt modige tårer, mens jeg håpet og ba om at de ikke skulle trekke meg masse i den sårt tiltrengte omsorgstønaden, som straff for min absolutte feiling som mor.

Jeg fikk det jeg ba om. Kanskje fordi jeg er så «vanskelig» mor, kanskje fordi vi faktisk har så store behov. Men for en gangs skyld gikk det som smør. Tulla har ikke hatt avlastning siden før jul, så dermed fikk vi overført henne fra privat til offentlig avlastning. Den nye rotasjonen kom raskt på plass. Lettelsen var til å ta å føle på!

Jeg ville være tidlig ute med å gi beskjed om juli neste år. I en epost sendte jeg beskjed om at jeg ønsket flexidøgn i juli. Vi VET vi blir slitne… veldig slitne. Pinlig slitne.

Tydeligvis er det et brev jeg ikke har fått med meg, for i retur fikk jeg en epost som informerte om at det ikke vil avvikles ekstra avlastning i det hele tatt i juli. Kun den ordinære. altså 3 dager.

Jeg gråt faktisk. For første gang på lenge satt jeg med et brev å gråt.

Tøff har jeg blitt. Når jeg sender en søknad, gråter ikke jeg over avslaget jeg. Jeg er tøff. Hard. Forberedt. Dette er en av de mange små tingene som man ikke er forberedt på. Disse flexidøgnene som kommunen har gitt oss til NETTOPP tider som juli… Hvorfor i alle dager?

I eposten står det argumentert med fine ord. «Stabilitet og faglig forsvarlighet». Dessverre har jeg sett disse ordene for mange ganger til å tro dem. Det er ord som brukes istedenfor sannheten. «Vi har fått beskjed om å spare inn, derfor velger vi å ikke leie inn vikarer i den vanskeligste perioden i året, den der «alle» vil ha avlastning». De ønsker nok heller ikke begrense de ansattes muligheter for ferie i juli. Det er nemlig ikke så populært, og flinke folk må man behandle godt. Jeg er ikke uenig, men det er mitt barn som er i den andre enden av den kabalen. Faktisk begge mine barn. For min del synes jeg det burde vært flere ansatte å gå på… Og jeg er lei av at ord som egentlig brukes for å hjelpe, blir brukt for å dekke over at kommunen vil spare penger på en offentlig institusjon som skal hjelpe UTMATTEDE foreldre og handikappede barn. Jeg blir SINT!

Jeg skrev en epost, mest for å si hva jeg følte. Prøvde å være rettferdig, styreren har jo bare fått et budsjett og beskjed om å prioritere. Det er ikke hun som bevilger penger til institusjonen… Jeg ville ikke risikere at ved en evaluering så står det at ingen foreldre reagerte. Noen må si noe. Men noen kamp kan jeg ikke stille meg i bresjen for. Da må jeg først kunne gå på arbeidsavklaringen min mye lenger av gangen. Selv om dette er kjempeviktig, må også jeg prioritere… det ser ut som om det er det de satser, disse med sparekniven. At vi ikke orker.

De kan få rett…

 

3 thoughts on “Kommunens sparekniv og avlastning!

  1. Dessverre veldig kjent. Nabokommunen tar også ferie i juli, så sommeravlastning er ut. Flere mister den faste avlastninga også, om de har avlastning de ukene de stenger. >:(

    Jeg anbefaler deg å kontakte Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevene i kommunen din. De tar opp saker som man spiller inn, og løfter dem opp for politikerene. Nå er det ikke alltid politikerne bryr seg, men alle monner drar, og når noen andre tar jobben med å fremme saker er det godt.

    I tillegg vil jeg nevne det med SFO. Den kampen har jeg tatt hos oss. Vi hadde også heldagsskole, og ikke SFO. >:( Etter flere år med mange høringer, og hvor jeg satt i ulike råd og utvalg fikk vi SFO. 🙂 Riktignok er den fortsatt litt kortere enn i normalskolen, men det er ikke min kamp lenger. Jeg har gjort det jeg orket, nå må noen andre ta jobben videre.

    Skulle du orke å kjempe for SFO etterhvert, så er nøkkelen å fortelle kommunen at dette er diskriminering. De har ikke lov til å gi et dårligere tilbud til elever med nedsatt funksjonsevne enn til andre elever!

    Men det aller viktigste. Ta vare på deg selv oppi alt! <3 I den "verdenen" vi har havnet, går ingenting av seg selv. 🙁 Jeg har mang en gang i ferier, oppi mellom årene, fantasert om å plassere ungene hos skolesjef og ordfører.

Legg igjen en kommentar til Helene Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *