Autisme · Barn · Besteforeldre · Ferie · Foreldre · Glede · Stress · Søvn · Takknemlig · Tur

Da var endelig ferien over…

Barna har hatt en super sommer.

Forsommeren brakte med seg dyreparken i Kristiansand og den lille dyrehagen. Midtsommers var det biltur til Bergen, om enn selve turen ikke var så god. Deretter fulgte en uke i Danmark med årskort i Nordsøen akvariet i Hirtshals og dermed en drøss besøk dit pluss et lite besøk i Aalborg Zoo.

Vi avsluttet gildet med en tur til Legoland med junior.

Alt er gjort i år. ALT!

Vi har nesten ikke hatt avlastning på tulla i år. Det har akkurat kommet igang litt før sommeren, før det røyk ut i en sommer uten avlastning på henne i det hele tatt.

Vi har lært noen ting.

  1. Det er ikke mulig å slite dem ut… HELT umulig. Annet enn på en sånn grusom måte der alt blir galt da. Det er mulig.
  2. Det er ikke vanskelig å overstimulere dem, men det betyr ikke at vi får noe mindre mas eller mindre reaksjon når vi prøver å skjerme dem.
  3. Hvis junior ser et bilde av noe, tror han at han kan mase seg dit (og dessverre er dette noe han så langt har fått rett i!)
  4. Hvis junior ser bilder av hva han har gjort før, tror han det er en slags meny…Som han kan velge av. Helt klart ikke det mamma mente når hun skulle være snill å henge opp sommerminnene hans på veggen…
  5. Det er fullt mulig å slite oss ut… HELT ut.
  6. Blåmerker er bare flaue så lenge man husker at man har dem…
Dette er ment til å være meg og Lars 😉

I det hele tatt er sommeren en brakende suksess. Vi har fått til så mye at en skulle ikke tro det. Selvsagt alt med ekstra mannskap kjøpt inn. Mim, bess og tante på slep land og strand rundt. Hvorfor føles det da så lite positivt når det hele er over?

Barna har opplevd masse og er ufattelig mange opplevelser rikere. Men slagene har sittet løst, tårene kommer raskt, hylene har vært mange og sinnet har i perioder sittet rett under overflaten og ventet på unnskyldninger for å komme opp. Ironien i meg har lyst til å skrive noe om at dette var oss voksne, men dessverre var det barna. Junior har vært med på mest. Fordi han tåler mest. Men allikevel er stresset høyt når man strener forbi ørten foreldre og trøtte barn for å gå på turen rett foran snuta deres. De irriterte blikkene er ikke til å ta feil av. Heldigvis har jeg blitt immun, og later ganske enkelt som om jeg ikke ser dem lenger. De ser ikke like kule ut når jeg må dra det som ser ut som en 12åring utav tømmerrenna fordi han ikke skjønner hvorfor han ikke kan kjøre rundt og rundt resten av dagen. Eller når han hylgråter fordi han er så trett at han ikke forstår noe som helst når han kommer på båten hjem. Han vet bare at han vil aldri kjøre den blå (color line) noen gang igjen.

For om enn junior fikk flest opplevelser i sommer, er det nok søstra som fikk mest fred og ro. En bedre tilrettelegging for hennes behov. For henne er nemlig det å slappe av i bassenget med en enorm and godt nok. Det må ikke være månefisk og isbjørner rundt hvert hjørne for at dagen skal være god!

Neste år blir ikke som i år. Heldigvis. Avlastning er på plass for de begge, og dette gjør ting mye lettere. Vi skal til Danmark i påska, men ikke på sommeren. Vi skal ha en rolig sommer med lavere intensitetsnivå, om enn ikke nødvendigvis lite aktivitet. Det blir heller noen kortere turer og roligere strøk enn i år. Innkjøp av ting vi kan drive med i hagen, og mer bruk av alt utstyret vi har til å reise på dagstur i skog og mark. Vi har gjort ALT vi ønsket å gjøre med barna i år. Etter masse sparing og planlegging er det meste unnagjort, og vi angrer for all del ikke. Men til neste år blir det et nytt fokus. Fokus på at barna skal ha mer ro. Og utbedring av hus og hjem. Hvile…masse hvile! 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *