April · Autisme · Barn · Barnehage · Ferie · Foreldre · Glede · Meltdown · oppgitt · Stress · Søvn

Jeg er ingen supermamma!

April har vært lang og tung. Ikke fordi det har vært ferie, selv om dette også er litt av en situasjon her i Annerledeshuset. Og barnefri har jeg hatt og, for likepersonskurset var i helgen, men tulla vår har hatt barnemark. Og vi har IKKE blitt kvitt den!

Det vil si, nå er jeg ganske sikker på at den er borte, men i 3 av 4 uker har hun vært hjemme og det er i tillegg til en 10 dagers påskeferie… April har vært tilnærmet endeløs! For en ting er at vi har hatt sykt barn, på toppen av det har hun vært “frisk”. Altså, ikke feber og slapp, ikke uvel, bare irritabel pga. kløe og ellers frisk som en fisk! Og få ting er verre enn friske barn som må være hjemme, men ikke kan taes med til vanlige aktiviteter! Jeg har nemlig andre ting som skal ordnes med på dagtid, og derfor kan ikke jeg gå i skogen hver dag! Og hvis jeg kunne det, så er det stedet vi går oftest en turplass for barnehagen. Dermed kan jeg ikke ta sjansen på å dra dit i barnehagetiden! I tillegg tror jeg hun hadde blitt rimelig forvirret av å kjøre ned på parkeringen, se alle de andre barna og så gå den andre veien. Spesielt siden hun er like lei av å være hjemme som vi er av å ha henne der!

Ikke at jeg er lei av barnet mitt altså, det er jeg en så fantastisk mamma at jeg aldri blir! (!?!)

Dette har ført til at når jeg skal til legen med tulla for å prøve å få hjelp, så er det veldig vanskelig å få dette til å gå opp når eldstemann kommer hjem samtidig som legetimen. Eller når jeg skal i møte, eller på kurs… Så da har pappa måttet være mye hjemme og! Det har i grunn vært et mareritt av en annen verden å få ukene til å gå opp.

I tillegg betyr dette at hun har sovet ekstra urolig (!!), som om vi ikke hadde nok urolige netter. Ja, i det hele tatt har autismemåneden april virkelig bitt fra seg her i huset med de rare i.

Dette har jo betydd at jeg har fått blogget minimalt, for tullemor, hun skal ha meg til å se på og være med på alt hun gjør hele tiden. Jeg må se på det hun ser på, jeg må sitte ved siden av henne for å leke med dukkehuset hennes, jeg må være med å lekespise… I tillegg må jeg vaske henne, se etter egg fra mark, vaske toalettet hver gang hun er på do, skifte sengetøy og vaske det, og hvis det da er favorittsengetøyet hennes må det være rent og på til kvelden igjen, og skifte undertøy på henne jevnlig. Hun bades daglig også videre også videre… Når hun endelig legger seg, etter ørten små eller store utbrudd i løpet av dagen (hun vil blant annet ikke sjekkes for mark lenger, så det er en kamp), så er jeg en vaskefille som ikke orker å tenke på å skrive noe eller gjøre noe. Dessuten har jeg da endel andre jobber, som å rydde og vaske alt jeg ikke fikk gjort den dagen… For de grunnene til at jeg ikke jobber for øyeblikket blir jo ikke gjort når jeg må fotfølge eller bli fotfulgt hele dagen.

Den uvante situasjonen av å være hjemme har jo resultert i at hun også er mer stresset, spesielt siden 2 etasje, der badet holder på å bli bygget, ser, høres og lukter helt annerledes enn vanlig. I tillegg er det fremmede personer som går inn og ut av huset hver dag, og den pausen av normalitet hun ville fått i barnehagen har jo da forsvunnet. Hun blir faktisk mer sliten av å være hjemme enn hun gjør av å være i barnehagen!

I dag er første dagen på lenge jeg har fått en liten pause til å få unnagjort ting, og i skrivende stund burde jeg vært et annet sted å gjort noe nyttig, istedet for å blogge. Jeg har klesvask og oppvask, gulver som skulle vært vasket og klær som skulle vært brettet. Jeg har ærender jeg skulle gjort på butikken, jeg har støv som skulle vært tørket. Jeg skulle skrevet referat og 3 mailer, snakket med støttekontakten, purret på en søknad, pakket ned klær og lagt inn nye da tulla har vokst nesten utav det hun har. Jeg skulle ringt en saksbehandler og jeg kom akkurat på at jeg glemte å sende med noe som jeg har underskrevet til barnehagen… igjen. Og forresten skulle jeg helt klart ha fått vokset leggene, for vinteren har etterlatt en mink på hvert bein!

Når det er sagt, så kommer jeg ikke til å gjøre alt det idag. Jeg kommer til å elegant skyve det foran meg, og heller reise til kiropraktoren min og knekke opp en stresset nakke. Jeg kommer til å prøve å puste litt ut slik at når tulla kommer hjem så er jeg mindre irritabel. Kanskje til og med blid. Leggene får nok gjennomgå dog, før de kryper ut å biter noen!

Jeg skal fokusere på å unngå stresshodepinen og gjøre meg selv klar til å få hjem ungene så uthvilt og glad som mulig, for jeg tror det er viktigere enn oppvask og gulvvask. Klær går raskt å vaske, men bretting kan vente. Jeg har tross alt en serie jeg gleder meg til å se en episode av!

Jeg vet hva du tenker: “du kan se på tv og brette samtidig”, men det har jeg ikke lyst til og kleshaugen løper ikke noe sted!

Jeg tror jeg skal gå meg en tur, i joggebukse og slitt genser, sånn at jeg ser ut som om jeg ikke bryr meg om hvordan jeg ser ut. For det gjør jeg ikke, det viktige er at jeg får luft, ikke at naboene synes jeg er sporty eller fasjonabel. Jeg er tjukk og hadde tenkt meg ned i vekt, men det haster ikke. Så jeg går i det tempoet som passer meg. Jeg kommer til å gå ned i vekt på den måten også.

Jeg kommer til å smile til ungene mine når de kommer hjem i dag, for jeg har fått være i fred noen timer, og det gjør meg glad! Og mine barn fortjener at jeg er glad 😉

Jeg er ingen supermamma, det er helt klart. Men det er supert å være mamma da!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *