Autisme · Barn · Glede · Høytider · Jul

10 Tips til en god annerledes jul.

En post dukker opp i newsfeeden. En mor med nydiagnostisert barn lurer på hva som skal til for å få julaften til å bli en god dag. Minnene fra de første spede forsøkene på tilrettelegging strømmet over meg. Så ufattelig tafatt og uniformert jeg følte meg. Det tok meg lang tid og mye lesing før jeg begynte å se alle mulighetene for hvordan en jul kan tilrettelegges. Jeg skal prøve å sammenfatte noen av dem for deg her. Kanskje jeg kan spare deg litt tid i letingen på Internett og sosiale medier, om ikke annet.

Tips nummer 1: Julepynt.

For mange er ikke dette noe vanskelig i det hele tatt, men for noen kan det være veldig vanskelig. Det som er tilgjengelig av tilrettelegginger avhenger av hva som er vanskelig for barnet. Prøv deg frem. Kanskje må du la barnet være med å pynte. Eller til og med bestemme helt i starten. Hva skal settes opp, hvor skal det stå osv. Hos oss måtte jeg la pynten “dryppe” ut de første årene. En pynteting per dag. Hele desember gikk til å pynte huset. Prøv å holde målet for ditt indre øye. Kanskje vil du bli ferdig tidlig med pyntingen for å skape minst mulig stress når du kommer til jul. Det er ingenting i veien for å begynne pyntingen tidlig. Eller ta den ned sent. Husk at julen varer helt til påske 😉

Et annet tips kan være typen julepynt du velger å kjøpe. Kanskje du bør unngå ting som lyser. Eller så kan det være at det lyset gjør pynten mye mer morsom og derfor er mye greiere å få opp! Hos oss gikk pynten mye lettere når jeg kjøpte ting som lyste! Da var alt så gøy plutselig!

Tips nummer 2: Julekalender

DET ER LOV MED HELT VANLIG SJOKOLADEKALENDER! Den billige vet du? Hvis barnet ditt liker den, ta den. Men uansett hva slags kalender du skal ha, husk at det kan være du må justere litt på hvordan man håndterer kalenderen. Kanskje du må legge den bort hver dag slik at den ikke syns hele dagen. Kanskje bør du åpne alle sammen slik at barnet ser hva som er inni. Hos oss er ofte de første 3-4 dagene vanskelige, og mine kalendere henger fremme. Det er pakkekalendere med innpakkede pakker. Jeg tok støyten for å få dem til å lære å se pakkene henge der, men det er fordi jeg kjenner mine barn og visste at dette var mulig for dem. Det kan hende at det ikke går for ditt barn. Kjenn på det i magen. Alternativt kan man henge uinnpakkede gaver på kalenderen. Eller komme ut med en og en og aldri ha dem hengende i stua i det hele tatt. Du kan også DROPPE HELE KALENDEREN! Husk at hvis den ikke bringer glede er det ikke noe poeng i.

En siste løsning er jo selvsagt å ha helgekalender. En litt større ting hver lørdag eller søndag istedet for alt skvipet hele uken. Poenget er at du har lov til å endre på alt dette uten å ha dårlig samvittighet. Det skal være hyggelig, ikke vanskelig <3

Tips nummer 3: Juletreet

Pynt det når du vil. Jeg mener NÅR DU VIL! Om så det er det første som kommer opp i huset. Målet er å gjøre det hyggelig, og kanskje det å pynte treet først er viktig for at de skal venne seg til å ha et tre midt i stua! Man MÅ jo ikke nødt til å ha alle de største endringene samlet rundt julaften. Julaften er jo tross alt annerledes nok…

Her i huset har vi gjort ting kjempelett angående trær. Barna begynte å mase om å pynte treet fra dag 1. Jeg sprang til, kjøpte 2 små trær på Rusta (falske selvsagt) med pynt og vi pynta. 150 kroner for pynt, lys og selve treet. De fikk til og med hvert sitt. På rommene sine. Jeg har enda et falskt tre. Det pynter vi en uke før jul. Det står på lekerommet deres. Og JEG pynter et tre til stua. Det blir pyntet på kvelden når barna har lagt seg. Jeg har spart på flott og dyr julepynt hele mitt voksne liv og vil pynte treet selv, og det gir jeg meg lov til å gjøre!

Det viktigste jeg vil du skal ta med deg herfra er, DU bestemmer. Ikke de tradisjonene du er vokst opp med, ikke de partneren din er vant til. Du vet hva som fungerer for din familie, bare gjør det. Tenk utenfor boksen, det er hyggelig her ute også 😉

Tips nummer 4: Mat på julaften.

Hvis barnet ditt liker julematen, ikke endre på det. Men er julemat pjuk, lag egen middag til h*n. Bare gjør det. Jeg gir deg lov, og det gjør mange andre autismemammaer med meg.

Jeg og pappa spiser grøt på dagen, barna spiser det de vil ha. Ferdig. Når ungene er lagt, kommer ribba på bordet sammen med en god flaske rødvin. Julen er fantastisk!

Tips nummer 5: Klær

På julaften er vi kledd i pysj. Våre er sensorisk overstimulerbare og vi ganske enkelt droppet pentøyet. Og hjelpe meg for en glede det var! Det er viktig å ha på seg ting en føler seg vel i, og av og til er det noe annet enn det man er vant til å tenke på.

Tips nummer 6: Selskap

Hvis julaften med familie og venner fungerer, så gjør det for all del. Men for mange av oss så endrer diagnosen noen forutsetninger. Kanskje bør barnet få lov til å spise et annet sted. Kanskje bør vi ikke kreve at barnet sitter med oss hele kvelden. Alternativer bør vurderes i forhold til om det kan hjelpe at barnet får lov til å sitte på nettbrett med headsett på istedet for å skulle konversere med hele familien.

Hos oss alternerer vi på å enten være helt alene bare oss 4 eller å være med Mim og bess og tante. Og når vi er med dem, adopterer de våre tradisjoner fremfor sine egne. Det er lov å si at akkurat julaften er stressende nok allerede og man må se på måter å justere stressnivået på. Kanskje en må droppe de helt store selskapene akkurat denne dagen. Forhåpentligvis har du en familie som forstår det.

Tips nummer 7: Gavene

Her finnes mange varianter å velge mellom. Ikke ha dem innpakket eller pakket inn i cellofan. Dermed kan barnet se hva som er i dem.

Ikke ha dem under treet. Hent dem inn fra et annet rom istedet.

Ikke ha nisse. Noen synes det er for mye med denne merkelige personen som kommer med pakker.

Kanskje velge å gi barna gavene først og vente med de voksne til slutt, eller til og med etter at barna er lagt.

Vi drypper gavene inn fra morgenen, og lar dem åpne dem og leke med dem en stund før neste kommer inn. I år tenkte jeg på å plukke ut alle gavene som er leker og la dem åpne dem samtidig. Dermed kan vi se hva de synes om det i år som andre ting går lettere. Vi ønsker jo å tilnærme oss en mer “normal” jul, men ikke på bekostning av kosen og hyggen. Så vi gjør litt og litt endringer når vi ser at noen ting har blitt lettere. Gavene blir fortsatt ikke lagt under treet dog, og Mim har tenkt seg innom for å åpne det hun har kjøpt med barna selv. På denne måten får Mim feiret litt jul og sett gleden på personlig, men allikevel ikke endret noe i så stor grad at barna får noen reaksjoner av det. Kanskje det er flere som kommer innom på julaften formiddag for å gi barna gavene de har kjøpt!

Tips nummer 8: Juledagene

Dukk opp på det dere kan, men vær tydelig på hva som må gjøres i forhold til tilrettelegging. Ikke pålegg noen andre å tilrettelegge, men si som så: “Siden “navn” tåler så dårlig lyder, tar vi med oss nettbrett og headsett.” “Siden h*n ikke liker noe julemat, tar jeg med… hvis det er greit”. Vær hyggelig, men ikke gi deg heller. Hvis barnet ditt trenger tilrettelegging så skal du gi den tilretteleggingen. Hvis de du skal til ikke er villige til å la deg gjøre det som trengs for å få det til, så sier du med verdens hyggeligste tone: “Da blir det såpass vanskelig for oss å komme at jeg tror vi må droppe det i år, så prøver vi igjen ved en annen anledning! Takk for invitasjonen”. La skylden ligge der den hører hjemme, men vær så hyggelig at de ikke får forsvart seg. Det er ikke din jobb å få dem til å føle seg bedre. Pass på å ikke gi dem nok skyts til å ta deg dog! Overhyggelig er et godt våpen. Husk også at de fleste mener godt, men vet ikke nok om det din familie må gå gjennom hver jul.

Tips nummer 9. Kartlegging!

Husk. Hvis det funker, ikke surr med det. Men er det noe dere ikke får til, prøv å kartlegg hva som skjer. Hva skjer før, hva skjer underveis og hva skjedde etterpå? Forsterket vi den dårlige atferden? Hva var det som førte til at det gikk galt?

Noen gang gir ikke en kartlegging gode svar. Prøv å fjerne en og en ting. Er det lyden? Er det for mange mennesker i ett rom? Kan det være for trangt? Er det klærne? Er det duften? Har det blitt satt for mange krav? Husk at toleransenivået er veldig lite på en dag som denne og oppdragelse er ikke nødvendigvis det en bør drive mest av på en dag som denne.

Før eller siden får man lokalisert hva som er galt, og hvis du er heldig kan barnet fortelle deg det og. Kanskje ikke direkte, men hva snakker barnet om? Hva gjør h*n? Ser det ut som om h*n prøver å forsvinne? Kanskje tilby at h*n kan sitte et annet sted. Holder seg for ørene? Gjemmer nesa ned i genseren. Gnager på klærne? Tegnene er der, Prøv deg frem <3

Tips nummer 10: Rutinene

HOLD PÅ DE. I så stor grad som mulig selvsagt.

Vi tror ofte av en eller annen grunn at det å la de sitte oppe lenger, eller at det å spise til andre tider er helt greit, eller til og med snilt. Det er på ingen måte nødvendigvis sannheten. Stresset er høyt og en av måtene vi kan forhindre meltdown/overstimulering er å holde på vanene så mye som mulig!

Avslutningsvis vil jeg si at dette er MINE tips. Hvis barnet ditt fungerer, er det ikke på noen måte nødvendig å endre noen ting. Da gjør du det allerede riktig. Og forresten: Du er god nok <3

 

God jul <3

2 thoughts on “10 Tips til en god annerledes jul.

  1. Gjenomarbeidet, godt innlegg. Vi med Asperger har det ofte ikke så vanskelig at julen må tilrettelegges, men jeg satte pris på at vi ikke var så mange og at jeg alltid visste hva jeg hadde i vente. Jeg fikk klemme på pakkene, være med å pynte og prøvesmake julekakene.

    1. Tusen takk! Det er mange som ikke trenger noe særlig tilrettelegging, og derfor var jeg nøye med å si at det som ikke er nødvendig å endre bør man la være. Så fint at du hadde gode opplevelser med jul fra du var liten <3

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *