Autisme · Autismeforeningen · Foreldre

Autismeforeningen: Telemark fylkeslag, here i come :)

For en stund tilbake fikk jeg en melding på facebook fra en dame jeg har truffet tidligere. På årsmøtet i autismeforeningen i fjor dukket jeg opp og sa ifra at hvis det var noe jeg kunne gjøre, stort eller smått, så er det bare å si ifra. Og i denne meldingen kom det tydelig frem at det var noe jeg kunne gjøre. De trengte et styremedlem til…og jeg ble rimelig overrasket!

For når jeg tenkte “trenger hjelp” så tenkte jeg at de kanskje ville ha hjelp til å gjøre istand til et arrangement eller noe opprydding og lignende! Men trenger de meg til mer, er ikke jeg sen om å si ja. Så dermed ble årets årsmøte litt annerledes for meg enn jeg hadde planlagt!

Årsmøtet i år var på Strømstad Spa og lekkert var det. Hadde jeg tenkt på det hadde jeg nok reist på fredagen for å nyte hele helgen borte fra hjemme, men sånn ble det ikke denne gangen. Kanskje neste gang 😉 Jeg snakket med mamma og hun tok barna uten å blunke slik at Lars kunne være med fra begynnelse til slutt, og det kunne ikke passet bedre da møtet falt på morsdagshelgen. Barnefri, morsdag, valgt inn i styret, ja kunne helgen bli stort bedre?

Når helgen kom, kom også nervene. Tenk om medlemmene ikke ville ha meg med! Tullete, men det er klart man tenker på det. Men selvsagt gikk alt som det skulle og jeg var snart valgt inn som styremedlem. Jeg føler meg svært beæret med vervet, og gleder meg til å komme igang med alt. Hotellet var flott, og stappfullt. Når nervene hadde lagt seg, fikk jeg slappet av og nytt helgen til det fulle.

Gjengen i styret var en mildt sagt superhyggelig gjeng. Det er vanskelig å si annet enn at de er fantastiske. Den intergreringen og varmen som autismeforeningen fronter er ihvertfall tilstede i Telemark fylkeslag, det er helt sikkert. I året som har gått har det vært vanskelig for oss å komme oss med på ting med fylkeslaget. Med skolekampen, omsorgslønnskampen og en hard høst for min yngste, har det vært lite rom for turer og aktiviteter annet enn med våre nærmeste. Og jeg må innrømme en hvis frykt for vi er en annerledes familie, også ofte blant de familiene som er annerledes. Med 2 stykker, er det av og til vi føler oss ganske utenfor overalt. I høst har vi også følt at vi kan ende med å være for få når vi “bare” er en til en. Men med en vår som toner seg langt bedre enn det foregående halvåret er det lettere å forestille seg en tur selv med fremmede. I tillegg har det hjulpet å se hvor inkluderende og forståelsesfulle de andre voksne er. Og dette kan være særs viktig for å tørre å prøve seg.

Med dette som bakteppe gleder jeg meg til å bli mer og mer integrert i et samfunn her i området. Og til å kunne bli en innflytelse på hvordan samfunnet gjør ting fremover på et lokalt og et nasjonalt plan. Tusen takk til styret og medlemmer for tilliten, jeg skal gjøre mitt beste, det kan jeg love <3

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *