Vi føler oss ikke ofte som supre foreldre, men denne gangen fikk jeg kjenne litt på hvordan det er å føle seg dødsvellykket igjen! Og det trengte jeg!!

Men, for å skru litt tilbake og forklare hva som faktisk har skjedd. Etter at den lille gutten vår begynte på skolen har vi blitt mer og mer mistenksomme på synet hans. Han har begynt å klage på vondt i hodet. Dette overrasket oss. Og vi fikk justert nakken hans hos kiropraktor, men allikevel var det noe som skurret.

Med lang og nøye trening fikk de gjennomført en øyetest med helsesøster på skolen. De var kjempeflinke og fikk gjennomført testen fint. Men det var absolutt noe som ikke stemte med synet og helsesøster anbefalte en henvisning til øyelege. Deretter ble prosessen satt igang. Rett før jul fikk vi telefon om time allerede 2. januar. Jeg kjente på kroppen at jeg gruet meg. Hun fortalte om øyedråper som skulle gis som sved og ga uklart syn. Grøss…

Dermed var det bare å vente… med klump i magen.

Så på årets første virkedag dro vi ned til Grødum øyelege her i Porsgrunn med hjertet i halsen, men godt forberedt. Inn døren kom vi og vi gikk raskt igang med testene. Det gikk unna og jeg ble overrasket over hvor bra det gikk. Det ble raskt tydelig at han ikke så godt. Deretter kom den forferdelige øyedråpen da. Dette var grunnen til at vi var 2 stykker. For realiteten er, vi MÅ være 2 på alt som har med helsetjenester å gjøre. Per barn… Så av og til er vi et par personer for få 😉

Vi rigget ham til i stolen og dermed gjorde vi noe mange fordømmer. Vi holdt ham helt fast til dråpen var dryppet. Han hylte til, men med litt tvang var hele scenarioet over på 2 minutter. Maks! Dermed ble det ikke noe gråt i det hele tatt. Deretter dro vi på butikken og handlet litt mat til lunsj for ham da han skulle på skolen etterpå, og så måtte vi tilbake 30 minutter senere! Dette var jeg sikker på kom til å gå dårlig… Men vi kastet oss inn i det igjen og smilte stort til pjokken som var noe mer skeptisk gang nummer 2. Vi måtte vente litt lenge på venterommet og han banket på døren for å komme inn. Søt som han er, fikk han vilja si og vi ble sluppet inn på det rommet vi hadde fått dråpen.

Etter kort tid begynte jeg å føle meg som supermamma. Han satt på stolen og la haken der han skulle. For at panna skulle komme seg helt inntil så la jeg skulderen bak hodet hans i en liten ninjabevegelse sammen med kos. Og vi telte for å få tiden til å gå, for han må jo sitte en liten stund og han er ikke flink til tid som går uten å gjøre noe. Denne teknikken fungerte som bare det, og han gjennomførte alt strålende. Med et stort smil!

Innen vi var ferdig så pappa og jeg ut som de proffe foreldrene som får til alt! Jeg følte meg uovervinnerlig!

Resultatet viser at junior er langsynt som fy og har skjeve hornhinner. Så akkurat som moren sin. Og pappa var enda mer langsynt når han var liten, om enn han slapp de skjeve hornhinnene. Briller er en utfordring, men vi får bare prøve og prøve til vi får det til, som med alt annet! Ingenting kan få bort følelsen av en fantastisk start på året, og gleden av å få gjennomført en undersøkelse uten at gutten vår ble helt utslitt!

Det er så langt et godt nyttår!