Hvordan kan bil være hjelpemiddel lurer du kanskje. Det er jo selvsagt et hjelpemiddel, men det er det jo for alle. Vel, det har blitt i økende grad vanskelig å kjøre på lengre turer med barna våre. De har et stort problem med å la vær å krangle. Dette er jo ikke noe uvanlig at søsken krangler i bil, for all del! Men det er noe litt annerledes med våre to. På grunn av det dårlige ordforrådet utvikler krangler seg til slag og spark. Det kan det jo for all del skje blant normaltutviklede søsken også, men det er vel farten vi kommer dit til som er komplisert.

Når vi har kjørt en halvtime eller så, så begynner de å bli lei og dermed pirker de borti hverandre. Innen minutter kan dette utvikle seg til en full kamp. Dette skjer jo av og til på kortere turer også, men det er veldig langt mellom stoppeplassene på E18. Vi har selvsagt dvd-spillere i bilen, men dette er ikke nok for disse små urokråkene våre. På gode dager holder det en time, på dårlige er det nyttig i minutter.

Før i tiden kunne man få støtte fra NAV hvis man hadde spesifikke behov til bilen. Dessverre er de dagene over. Tross alt, når man skal kutte et sted, så er det de som har størst behov for hjelp man bør kutte det fra. I disse dager er det mulig å få ombygging på bilen gjennom hjelpemiddelsentralen. Vi synes dette var litt ekstremt. Det vi var redde for var at vi ikke ville kunne selge bilen videre hvis vi var misfornøyd.

Så når den ene bilen vår nå ble vraket, var det bare å se seg om etter en ny bil. Denne gangen var målet klart: Vi trengte en 7 seter. To rader med seter er plutselig nødvendig for alle lengre turer, og av og til i det daglige også.  Vi fant en til slutt:

Opel Zaphira.

Så nå er vi de lykkelige eierne av en mini minbuss. Hvis vi er heldige kan dette virkelig hjelpe på kranglingen i bilen.