Jeg vet hva du tenker… «er det noe som kan bli en greie??» Eller: «alle unger får litt dilla på plaster!»

Vel det kan bli en greie. For begge mine søtnoser er plaster et emne. Og man skulle tro at det betydde at de var enige om hva plaster var… Men neida…

Tulla ELSKER plaster…

Pjokken NEKTER å ha på plaster!

For å ta pjokken først… Plaster er forferdelig. Tenke seg til å ha noe som klistrer seg på huden og ikke vil av igjen… Det samme gjelder for den saks skyld bandasjer. Her vil vi heller blø ihjel enn å ha det grusomme plasteret på seg! Plaster er djevelens verk!

Med Tulla utspiller ett ganske annet drama seg. Hun har begynt å lese Thomas bøkene i barnehagen. Spesifikt en om å dra til legen å få på plaster… dette har resultert i et plasteregime som ikke ligner makan. Og som for å være sikker på at hun skulle få en greie med det, ble et par av insektsstikkene hennes betent og hva gjorde vi? Vi dro til legen som så nøye på sårene, vasket dem, la på en krem og ikke minst: Et stort plaster…. Vi kunne vel ikke fått om en mer forsterkende effekt om vi hadde bedt om det!

Så nå blir vi undersøkt med lommelykt… hvis hun finner den minste rift eller ujevnhet i huden som for eksempel… ja en føflekk… da peker hun på den sier «mamma har masse aua», finner frem noe å «vaske» med og et «plaster». Plaster kan være alt fra en tynn legokloss til ett papir. Dette er jo ikke noen krise, for all del, men litt mer drama venter jo rett rundt hjørnet. For hvis hun selv får det MINSTE rift eller aua eller krøllete hud (osv, osv) ja da holder det for svarte ikke med et papir nei… Da MÅ det være et plaster. Jeg kommer unna med medisinteip, men det er under sterk tvil! Og det er fullstendig KRISE om ikke plasteret kom fort nok! Problem nummer 2 er hvis et plaster faller av!!! Da må det erstattes umiddelbart!! Hvis ikke så DØR HUN! Full nedbrytning… hver gang. Noe som jo betyr at det kun kan bli FLERE plaster på kroppen hennes… ikke færre!

Så hvis dere ser oss komme med en liten mumie… vi mishandler henne ikke… jeg lover!