Det er jo sånn at denne bloggen er laget for de som er nysgjerrig på hvordan livet vårt er i det daglige, og la oss være ærlig, det er som regel de nærmeste som er det!
Så da tenkte jeg det var greit med en liten rapport på om de store juleplanene gikk som de skulle.
Julemorgen er en hyggelig stund. Mor i huset har fått noen fine hint om noen av gavene, og det er rørende hvordan det er nøye tatt hensyn til at vi skulle ha en pysjjul. Så her var det nye fine pysjer i gaver til begge to. En til hver ble åpnet på morgenen og avslappingen var til å ta og føle på.
En ting vi fort oppdaget var at siden det var så lite stress lagt inn i klær, smittet denne mangelen på stress gjennom dagen i sin helhet.
Jeg hadde selvfølgelig fått skaffet meg feber, så formiddagen gikk ikke til den planlagte vaskingen, men jeg tenkte som så at da får hybelkaninene jul også! Så da er det fest for alle beboerne i huset med de rare i.
Julestrømpa hadde sjokkis, litt usikker hva som kom først på bordet, frokost eller sjokkis? jaja, pusse tenna godt til kvelden tenker jeg uansett.
Og vi holdt på prinsippet. Uventet besøk av oldefar kom og gikk, uten klesbytte og uten stress. Vi åpnet pakkene fra oldefar med en gang og derfra og ut dryppet en og annen gave fra gjemmestedet. Rolig fikk vi åpnet noen pakker før middag, slik at det ikke var altfor mange igjen til etter middagen.
Vi må tenke på slikt her i huset! Vi vil ikke ha pakkene (og dermed stresset) helt inn mot leggetid, da blir natta vanskelig. Så da må middagen være tidlig og. Så klokka ble ca. 3 når middagen sto på bordet. Lasagne til de små og grøt til mor og far. Ikke noe mandel, ingen fler overraskelser enn nødvendig her i gården.
Jeg har kaker… og etasjefat. Så da så det jaggu litt fint ut også!
Pakker: Uff uff! dette er vanskelige greier!
Det var som sagt ikke så mange igjen, og heldigvis hadde jeg vært lur og åpnet de harde pakkene utover dagen. Pjokken strever klart mer enn tulla, men begge er stresset. En hard pakke igjen til hver, resten mykt! heldigvis. Vi var litt uheldige, gode venner kom innom i det vi hadde begynt med pakkene for å slippe av selvbrygget øl til han jeg er gift med! De sa ifra i god tid før at de kom innom, men med tanke på tidskjemaet mitt måtte gavene ut. Orket ikke tanken på å få ødelagt natta pga. sene gaver, så det fikk stå til. Håpet om å rekke det før de kom, var der. Så flaks hadde jeg ikke!
Eldstemann lokaliserte fort den siste harde pakken. Den var fra Mim. Jeg visste hva den var, men jeg hadde ikke tatt meg tid til å TENKE, før jeg tok den frem! Stoooor dinosaur! SKRUDD FAST I DEN F… ESKEN! Emballasje gjør IKKE jul bra! Ikke her i huset. Og jeg skrur og skrur, pjokken vibrerer, tulla vil hjelpe, pjokken vil ikke at tulla skal hjelpe! dette er ikke enkelt for noen av oss. DING DONG!!! Ektemannen går til døra, de prater. han må jo det, de kommer jo med gave til ham. Jeg svetter oppover der jeg prøver å skru med tenna, mens jeg prøver å hindre junior fra å dytte tulla overende… jeg ser hun har noe i hånda… jeg har GLEMT å lukke skrujernboksen i forfjamselsen! Tulla kan når som helst miste tålmodigheten og ta igjen med storebror! med ett STIKKVÅPEN! Jeg roper på gubben, mens jeg iherdig prøver å gro en ekstra arm!
Alle overlevde. Far kom og reddet julen, dinosauren er løs, tulla fikk fratatt skrujernet!
Resten av kvelden gikk helt som planlagt. Vi har koset oss masse. Vi voksne har vært ekstra på tilbudssiden med kos og lek, selv med feber og matlaging. Junior har fått flere turer opp for å spille PS4 med far og jeg og tulla har danset og sunget og spilt ut enhver film frøkna kunne tenke seg og se. Vi har laget «lekestasjoner» i hele stua slik at alle nye leker er ubønnhørlig lekt med av begge barn, men ikke samtidig.
Nå er barna lagt og ribba er på vei ut av ovnen! Mor og far har tenkt å ta seg en god middag og noen glass med noe rart i og åpne våre egne gaver (kun barnas har blitt åpnet så langt).
GOD JUL
Fra huset med de rare i!