Autisme · Avlastning · Barn · Foreldre · Glede · Høytider · Jul

Meld deg som støttekontakt eller avlaster i din kommune!

Hvis du virkelig vil gjøre en familie glad, hvis du ønsker å bruke tiden din på noe viktig og å gjøre en forskjell her i verden, så har jeg svært gode nyheter! Du trenger ikke bli planfadder. Du trenger ikke å kjøpe eller strikke noe som helst! Du får til og med betalt, om enn stusselig, for dette!

Doner tiden din! Støttekontakter er gjerne 3 timer en gang i uka og avlastning er alt fra en helg i måneden og opp. Alt etter som det du og dine har mulighet til. DET er julegaven sin.

fog-79456_1920

Du skjønner, de reklamene du ser for fosterhjem, ser du ikke for å rekruttere støttekontakter og avlastningshjem. Og det er jo merkelig! Grunnen er vel at kommuner dessverre ikke legger like mye arbeid i rekruttering. Og det er kjempesynd. For mennesker med funksjonshemminger av forskjellige slag er nemlig mennesker som melder seg til disse jobbene, livreddere.

Hvorfor det tenker kanskje du. Vel, her har avlasteren og støttekontakten litt forskjellige roller og derfor skal jeg dele opp forklaringene.

Avlasteren er der for å hjelpe hele familien. Ta vår familie for eksempel. Våre barn har søvnforstyrrelser. Det vil si at i løpet av en uke er vi oppe om natten med en eller begge barna våre 5 – 6 netter. I tillegg står de tidlig opp, og ekstra tidlig hvis de ikke har vært våkne i løpet av natten. Så en typisk natt for oss kan være at vi er oppe med henne i 1-2 timer om natten, også står pjokken opp klokka 5 senest. Da er det ikke mange timene igjen til soving for oss voksne. For at foreldre som oss skal holde ut, trenger vi hjelp. Det er her du kommer inn. Her i huset har vi vedtak på et av barna 2 dager i måneden. Det er da vi har sjanse til å sove en hel natt. Da halveres sjansen for at noen våkner om natten, og av og til skaffer vi oss barnevakt for tulla den ene natten. For at vi ikke skal bli syke, så MÅ vi ha disse dagene fri. Prøv å sove så lite i 28 dager i måneden… Du blir tullete…

For deg som avlaster er det derimot bare et par dager, og du hjelper en familie å unngå å bukke under! Tenk på det! Det er virkelig verdt noe. En familie klarer å overleve og gjøre det beste for barnet sitt fordi du orker å ta over noen få timer i måneden!

PS: Noen kommuner tillater ikke private avlastere lenger pga. noe som heter “avlasterdommen”. Men fortvil ikke, de trenger alle støttekontakter:

Støttekontakten er der for personen med diagnosen/lidelsen eller hva man nå kaller det. Støttekontakten er der for å hjelpe personen med spesialbehov å få mulighet til å gjøre noe annet enn å henge med mamma og pappa. Ta for eksempel min eldste. Han har nå begynt på skolen. Han har ingen venner. Og selv om han hadde hatt det, kunne han aldri ha vært med dem i noen form alene. Jeg eller pappa eller noen andre voksne må være der med ham hele tiden. Så en støttekontakt er kjempeviktig for at min lille gutt skal få mulighet til å være sammen med andre enn oss og søsteren sin hele tiden. Tenk å ikke ha venner? Tenk å ikke ha noen å gå til etter skolen! Det er det tusenvis av barn i Norge opplever hver dag, og det kan du hjelpe med!

Det å være avlaster og eller støttekontakt er ikke kjempelett. Jeg skal ikke lyve for deg. Disse barna trenger mye, og er ikke lette å håndtere alle sammen. Men de trenger deg mer enn du aner. Og hvis du tør å åpne hjertet ditt for dem, er jeg sikker på at du ikke vil angre.

 

For på toppen av alle andre problemer vi har med å få innvilget disse helt nødvendige tjenestene fra kommunene, så gjør de det like vanskelig for oss å få det til i neste runde! Ved å ikke drive aktiv rekruttering til disse jobbene, blir vi som familier de som må ta oss av rekrutteringen. Vi ender med å be på våre knær venner, familie og bekjente om noen kunne tenke seg å ta ungene våre en helg i måneden eller noen timer i uka. Som om det ikke allerede var sårt nok at vi må sende barnet bort for å få hvile bittelitt slik at vi ikke klapper sammen, så må vi gå ut å få nei etter nei hos folk og fe vi kjenner. Og ja, vi vet at man ikke mener å avvise barnet vårt, du bare har ikke anledning til å avlaste. Men det er ikke så lett å huske det når du står der med de du har mest tillit til i hele verden til å ta seg av barnet ditt… også sier de nei! Dette hindrer mange i å søke om avlastning eller støttekontakt og det hindrer enda flere å pushe for å finne noen.

Så det jeg ønsker meg mest under juletreet i år, er at en annen familie skal slippe å gå gjennom dette. At en av dere som leser dette skal tenke at “dette vil jeg gjøre for noen andre. JEG skal gi av tiden min (for lønnen er så dårlig at den teller knapt), og hjelpe en annen familie i nød!”

Hilsen alle oss i Annerledeshuset!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *